Så fin kan en high school-film også være

Det er bare fornavnet (originaltittel: Half of It) Manus og regi: Alice Wu, USA Tilgjengelig på Netflix

Kanskje trenger du bare noe varmt og rørende og søtt og morsomt, nå. Da kan dette være filmen du skal se. Jovisst er det en high school-film, men gode filmer treffer heldigivs langt utenfor målgruppen (en betegnelse jeg strengt tatt har lite til overs for).

Som high school-film følger den på sett og vis den kjente malen. Du har skolens kjekkeste og mest populære gutt, som selvsagt er kjæreste med den vakreste jenten. I dette tilfellet prestedatteren Aster Flores (Alexxis Lemire). Og så er det han andre, Paul Munchy (Daniel Diemer), som også er forelsket i Aster, men som ikke akkurat har ordet i sin makt. Verken skriftlig eller muntlig.

Leah Lewis og Daniel Diemer i rollene som Ellie Chu og Paul Munchy.

Her er det filmens hovedperson og heltinne kommer inn. Ellie Chu (Leah Lewis). Intellektuell, supersmart, tenksom og skoleflink har hun i flere år og mot betaling skrevet glitrende essays for skolekameratene. Når ber Paul henne om en tjeneste: Kan hun hjelpe ham å forfatte et brev til Aster som kan få den skjønne til å bli interessert i ham? Ellie er ikke særlig villig. Men hun trenger pengene, hennes ikke spesielt engelskyndige far har ikke betalt strømregningen. Når det kommer til brevets innhold, sliter ikke Ellie med å uttrykke seg. For hun er også forelsket i Aster.

Dette blir innledningen til en lengre utveksling av brev, tanker, ideer, meldinger på messenger og de komplikasjonene det innebærer, både på grunn av dobbeltspillet, Ellies følelser – og Pauls tilkortkommenhet når han faktisk skal date Aster. Her ligger mye humor, men også en sår og rørende undertone.

At jeg liker filmen så godt, skyldes dels fine skuespillerprestasjoner, og at den innefor malen likevel greier å være uforutsigbar. Samtidig som den har et muntert forhold til sjangerkonvensjonene. Det skyldes nydelige relasjonsskildringer – og et rollegalleri der jentene er de smarte og reflekterte. Men også Paul får vokse frem som noe mer enn en diger godsling som knapt kan ytre mer enn enkeltord i en samtale. Filmen har like stor kjærlighet til ham som til Ellie, hennes sørgmodige far, Aster og Pauls høylytt kranglende familie av pølsemakere (selv om de i høyeste grad er bi-personer). Den eneste som virkelig får gjennomgå, er Trig (Wolfgang Novogratz) – Asters selvopptatte og selvforelskede kjæreste.

Jeg er litt bløt når det kommer til ungdom for tiden. På vei til byen passerte jeg en liten gjeng russejenter i rundkjøringen ved Nygårdsbroen. De hoiet og festet og vinket og skrålte og lo. Absolutt alle bilene tutet muntert til dem. Og jeg begynte å grine. Jeg begynte ikke å grine da jeg så denne filmen, men det var nære på. Det var helt fint å se den sammen med mannen min. Men det slo meg underveis hvor fint det ville vært å ha en tenåring i armkroken å se den sammen med, med en bolle popcorn på deling. Kjusa deg som har det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s