The Great er både plump og pinlig og hysterisk morsom

The Great Manus og regi: Tony McNamara. Serie på 10 episoder, tilgjengelig på HBO Nordic

Det er vanskelig å se forbi at Tony McNamara var med og skrev manus på Yorgos Lanthimos The Favourite. Like vanskelig er det å se forbi at The Favourite i ett og alt er hinsides mye bedre enn The Great. Men betyr det at The Great er en dårlig serie? Jeg mener nei.

Mottakelsen har vært høyst variabel, i et interessant spenn mellom tilnærmet slakt via det lunkne, til det begeistrede. Selv er jeg glad jeg slipper å dele ut tall og hjerter og terningprikker. For meg er dette en serie som av og til treffer blink som politisk satire, og av og til bommer fundamentalt, og bare blir plump.

Når så er sagt: Jeg lo ofte. Jeg lo høyt. Jeg hadde det mye gøyere med denne enn med Catharina the Great, også den på HBO, med Helen Mirren i hovedrollen. Den går inn på et senere tidspunkt i historien, men prøver å legge seg nærmere det nesten historisk korrekte. For så å punktere intensjonene katastrofalt i en overdådig rekke anakronismer, særlig språklig.

The Great er intendert og gjennomført anakronistisk og kontrafaktisk, og da fungerer det. Og det jeg uansett liker med slike serier, er at jeg blir sittende og søke opp fakta, for å se hvor man har fusket, noe som også gjør det gøy å drive en liten gjettelek med meg selv rundt hvorfor de har valgt slike vrier.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er historien om Katharina den store gefundenes fressen for filmatisering. Opprinnelig var hun en tysk prinsesse som ble gift med tsar Peter, og som tvang ham til å abdisere. Hun var et barn av opplysningstiden, og ville endre det Russland hun kom til. Blant annet skjønte hun, og trodde på, konseptet vaksine, lot lot seg infisere med kopper for å vise russerne hvordan det virket.

Om hun for øvrig lyktes, er en annen historie. Det man vet, er at hun høyst sannsynlig holdt seg med en rekke elskere. Dette er sentralt i serien med Helen Mirren, og mindre sentralt i The Great, der forholdet hennes til den første elskeren, Leo (Sebastian De Souza) («skjenket» henne av ektemannen), fremstilles som dypfølt.

Peter (Nicholas Hoult) sammen med bl.a Grigor (Gwilym Lee) – ektemmannen til tsarens favorittelskerinne, og Orlov (Sacha Dhawan), som trolig spilte en viktig rolle i virkelighetens avretting av Peter.

Men vi snakker altså om to ulike perioder i Katharinas liv. I The Great kommer hun (nydelig spilt av Elle Fanning) til Russland som pur ung, og ser med forferdelse på dekadensen, analfabetismen, vulgaritetene og ørkesløsheten ved tsaren og hans hoff. Her står Peter selv (Nicholas Hoult) i fremste rekke. Så du noen gang noen større dust?

The Great har en helt klar feministisk tilnærming til historien. Katharina er ung, og en smule naiv, men kløktig, strategisk, slik også de fleste andre kvinnene er (minus en del av hoffdamene). Mennene er stort sett feige, overkåte, sexistiske, serieknullende fyllesvin.

Hvor god er den så, som serie? Jeg er i tvil. Jeg måtte se ferdig, og lot meg litt enkelt fascinere av hvor mye som gi og ta mange overdrivelser kan overføres til dagens politiske situasjon i USA. Innimellom var det skikkelig putepinlig og plumpt. Etterpå har jeg likevel tatt meg selv i å stadig tenke på scener, replikker, og å refere til hendelser og episoder. Som da jeg i en samtale om logistikk bare måtte snakke om tortursekvensen, der Peter mistenker et kupp og torturerer hele hoffet for å finne kuppmakerne. Det hele er uovertruffent byråkratisk og logistisk organisert, helt ned til hvem som skal få ballene knust på hvilket tidspunkt, til når det er lunsj for både torturerte og torturister.

Så jeg ender på at som politisk satire funker dette rimelig bra. Pluss at jeg elsker Elle Fanning i hovedrollen, slik jeg elsker en del subtile, snedige, uutgrunnelige og smarte bipersoner. Phoebe Fox som Katharinas kammerpike. Belinda Bromilow som den utkrøpne og beregnende tante Elisabeth (en sentral historisk skikkelse i maktkampen). Charity Wakefield som Georgina, Peters foretrukne elskerinne ved hoffet. Det er mange lag her, mye spill – i dobbel forstand, og mye opportinisme.

Å lese seg bittelitt opp på det vi muligens vet om den virkelige Katharina den store er uansett lurt. Å vite hva som trolig er historisk korrekt gjør det bare morsommere å se en serie som gjør et nummer at at den innimellom er historisk korrekt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s