Dette er Paul Walter Hausers film

Richard Jewell Regi: Clint Eastwood, USA, drama, 12 år, 2 timer 5 minutter

Vet du ikke hvem Paul Walter Hauser er? Det gjorde jeg heller, selv om jeg ved nærmere sjekk ser at jeg har sett ham i filmer som BlacKkKlansman og I, Tonya.

Hvorom allting er: I Richard Jewell bare valser han inn og gjør en uforglemmelig innsats i rollen som en type mange av oss en eller annen gang har vært borti: En jovial fyr som både er verdens mest godhjertede, og samtidig nesten uutholdelig; fryktelig usikker og likevel urealistisk høy på seg selv og sine egne evner. Å tolke en slik figur er en hårfin balansegang. Han kan fort bli bare patetisk, og det ville vært urettferdig. Han kan bli utelukkende moroklump og klovn, altså en vi ler av. Det gjør vi nok innimellom her, men Hauser får frem alle de andre nyansene i denne skikkelsen. Han balanserer rolletolkningen perfekt, og spiller fram en mann man ikke nødvendigvis liker, men røres av og heier på likevel.

Det gjør ikke Richard Jewell til en perfekt film. Den er relativt enkel, den har en rett-frem struktur som er ganske gjennomsiktig, og den er ganske kluntete i støytene. Men påsitt beste har den sjarm nok til å underholde og engasjere, selv om den virkelige historien om Jewell er tragisk nok.

Under sommer-OL i Atlanta 1986 gikk en bombe av under et folkearrangement i Centenniel Park. To mennesker omkom, 111 ble skadd. Richard Jewell var wannabe-politimannen som jobbet som underordnet sikkerhetsvakt. Han oppdaget ryggsekken med bomben, fikk tilkalt forsterkninger og bisto med å få flest mulig i sikkerhet før bomben smalt. Slik reddet han sannsynligvis hundrevis av liv. Så havner han selv i FBIs søkelys som mistenkt. Mistanken lekker ut i pressen. Richards liv, og hans mors, snus fullstendig på hodet. Den eneste han har å lite på er en fjern bekjent fra et tidligere arbeidsforhold, advokaten Watson Bryant (Sam Rockwell), og sekretæren/kjæresten hans, Nadya (Nina Arianda).

Jon Hamm spiller FBI-agenten Tom Shaw.

Kathy Bates ble Oscar-nominert for rollen som moren, og det er slett ikke ufortjent, selv om det er en veldig «Oscar-vennlig» rolle. Bates tolkning er nydelig, av og til kostelig, særlig når hun ikke skjønner hva FBI skal med Tupperware-boksene hennes, og til slutt bryter sammen over at de går gjennom undertøyskuffen hennes.

Kathy Bates ble Oscar-nominert i kategorien beste kvinnelige birolle for sin tolkning av Bobi Jewell.

Dessverre byr også filmen på den dårligst skrevne kvinnerollen jeg har sett på lange tider: nyhetsjournalisten Kathy Scruggs (Olivia Wilde), som angivelig ligger seg til informasjon og er den første som skriver om FBIs mistanker rundt Jewel. Hun kan godt ha vært kontroversiell og hun kan godt har vært uspiselig (jeg har møtt noen av sorten i egen journalistkarriere). Men filmen gjør henne til en grunn og nyanseløs klisje av ambisjoner og selvopptatthet. Og hun er ikke her for å forsvare seg. Hun døde i 2001, 44 år gammel, av en overdose som kan ha vært et selvdrap. For øvrig døde også Richard Jewell da han var 44.

Sam Rockwell har den ikke alltid enkle rollen som Jewells advokat.

Selv bikker ringreven Clint Eastwood snart 90, og lager altså fortsatt film der han som relativt konservativ amerikaner pirker borti noen av hjemlandets mindre tiltalende sider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s