Arabisk filmfestival!

Bagdad in my Shadow, regi: Samir, Irak/Sveits/Storbritannia/Tyskland

Gaper den irakiske regissøren Samir over litt for mye i dette kollektivistiske dramaet med islett av thriller? Det var spørsmålet jeg med ujevne mellomrom stilte meg underveis. For Bagdad in my Shadow gaper over det meste.

Vi skal til London. Med kafeen Abu Nawas (oppkalt etter en irakisk poet som skrev homoerotiske dikt) som omdreiningspunkt, finner vi et rikt galleri av høyst ulike personer og skjebner. Kafeen drives av et godt voksent ektepar – kurdiske, sekulære og frilynte kommunister. Her jobber Amal, irakisk flyktning og arkitekt. Hit kommer Muhannad, en ung, homofil iraker som er kjæreste med Sven, og en annen ung iraker, Naseer, som til moren og onkelens fortvilelse er i ferd med å radikaliseres via moskeen i nabolaget.

Shervin Alenabi (til høyre) har rollen som den radikaliserte Nasseer.

Naseers onkel, Taufik, er sentral i handlingen. Også han er flyktning, han ble torturert under Saddam Husseins regime, og vi møter ham første gang i et potent og talende åpningsbilde: Han jobber som vakt i British Museum, omgitt av assyriske relieffer, mens han skriver sorgfulle dikt om hjembyen Bagdad.

Haitham Ali spiller Taufik, her sammen med venninnen og forleggeren Maude (Kerry Fox).

Filmen er delvis strukturert rundt avhør Taufik sitter i med britisk politi og etterretning. Men hva er det som har skjedd? Deri ligger filmens thrillerelementer, og de knytter an til en rekke forhold. Angiveri. Svik. Tidligere etterretningsagenter for Saddam som skifter side når det er opportunt. Kvinnefrigjøring. Homofil frigjøring. Kulturklasj. Og altså radikalisering.

Trass i min smule skepsis, og trass i at filmen ikke er særlig subtil, ble jeg sugd inn i handlingen, også fordi den innemllom er ganske morsom. At regissøren greier å putte inn så mange elementer, og stort sett balansere dem, gjør dette til en kompleks og fascinerende rik film som både sier noe vesentlig om mangfoldet i den irakiske /arabiske kulturen, og om kompleksiteten i å leve som flyktning i et vestlig samfunn.

Waseem Abbas spiller Muhannad, her sammen med kjæresten Sven (Maxim Mehmet)

Broadchurch-skuespilleren Andrew Buchan dukker for øvrig opp som Amals kjik. Med store deler av handlingen lagt til London, og med en særdeles aktuell handling, er dette en film som godt kunne tålt internasjonal distribusjon. Den er ikke perfekt, men den er fullt på høyde og til dels bedre enn mange av thrillerene som importeres fra USA, og vesentlig mer interessant.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s