Bombshell Regi: Jay Roach, USA, drama, 1 time 48 minutter, 9 år. Norsk kinopremiere 10. januar
Tilfeldighetene ville at Bombshell ble pressevist samme dag som rettssaken mot den mektige filmmogulen Harvey Weinstein begynte i USA. Bombshell handler om hvordan en annen mektig mediemann ble felt av bevegelsen som etter hvert fikk emneknaggen metoo. Roger Ailes bygget opp TV-kanalen Fox News . I 2016, omlag ett år før The New York Times og The New Yorker avslørte Weinstein, måtte Ailes forlate stillingen som sjefredaktør og adm dir etter massive anklager om seksuell trakassering.
Fremst i prosessen mot Ailes sto TV-kommentatoren Gretchen Carlson, som hadde jobbet for Fox siden 2005. Hun saksøkte ham, og sto lenge alene. Men da en intern granskning ble igangsatt, kom flere og flere ut med sine erfaringer og opplevelser. Blant dem var Fox-kollega Megyn Kelly, som fikk føle Donald Trumps kvinneforakt da hun konfronterte den daværende presidentkandidaten med kvinnesynet hans.
Alle foto: Nordisk Film Distribusjon
Bombshell er ikke alltid like lett å henge med på for en norsk seer som bare kjenner amerikansk medievirkelighet fra utsiden og litt overflatisk (her kan jeg godt peke på meg selv). Ikke bare er kameraføring og klipperytme til tider særdeles hektisk, det vrimler også av navn og stillinger som listes på lerretet og forsvinner før jeg får registrert forbokstaven.
Likevel er dette på mange måter en interessant film. Gretchen Carlson spilles av Nicole Kidman, og på sett og vis går det en linje fra hennes rolle i Gus van Sants Noe å dø for fra 1995 til Bombshells fiktive Kayla Pospisil (Margot Robbie). Begge skikkelsene reflekterer en ekstrem vilje til å jobbe seg opp og frem i en beinhard medievirkelighet. Men Kayla Pospisil fyller også funksjonen som en samlerepresentant for de unge kvinnene som ble utsatt for Ailes metoder. Robbie er som sedvanlig svært god, særlig i en hjerteskjærende scene på Ailes’ kontor.
Bombshell gir også et visst innblikk i Fox News’ politiske betydning. Men mest av alt tegner den et grimt bilde av en intern kultur der kanalens kvinnelige ansatte måtte finne seg i hårreisende behandling – ikke bare fra den øverste sjefens side.
Sminkeavdelingen har gjort en formidabel jobb med å mane frem portrettlikhet mellom de mest fremstående personlighetene. Det tok lang tid før jeg skjønte at det var Charlize Theron som spilte Megyn Kelly. John Lithgow er mer gjenkjennelig, og fryktelig god som Ailes.
Gitt tematikken, burde dette være en film som begeistret. Den er også full av gode skuespillere. Allison Janney som Ailes advokat Susan Estrich. Kate McKinnon som den fiktive skikkelsen Jess Carr, en lesbisk «skap-demokrat» ansatt i Fox. Connie Britton som Ailes kone. Malcolm McDowell i en ørliten rolle som Rupert Murdoch. Men bortsett fra therons Kelly, er det som om ingen av dem får skikkelig plass til å boltre seg. Bombshell er en film der alt skal med på kortest mulig tid, og oppleves derfor til tider ganske heseblesende og overflatisk.
Stoffet hadde trengt grundigere behandling og mere plass, og er som skapt for en miniserie på TV. Det har det også blitt. The Loudest Voice er tittelen, den vises på HBO Nordic med Naomi Watts som Gretchen Carlson og Russel Crowe som Ailes. Den handler angivelig enda mer om Ailes som skikkelse. Jeg har ennå ikke sett den, men det skal jeg.
Sørensens filmservice 