Og plutselig elsker jeg Joan Didion

Joan Didion: The Center Will Not Hold Regi: Griffin Dunne. Dokumentar. Tilgjengelig på Netflix

Den første filmen jeg erindrer å ha skrevet om, er Jerry Schatzbergs The Panic in Needle Park fra 1971. Det skjedde i 1973, da jeg som skoledropout tok 9. klasse som kveldsprivatist på Danielsen skole i Bergen, og vi skulle skrive stil om «en film som har gjort inntrykk på deg».

Først nylig ble jeg klar over at filmens manus er skrevet av den amerikanske forfatteren og journalisten Joan Didion og hennes ektemann John Gregory Dunne. Og først da jeg anmeldte nyinnspillingen av A Star is Born, ble jeg klar over at Didion hadde en finger med i manus både på den og 1976-versjonen.

Akk, alle disse hullene man har i sin kunnskap! Største hullet er likevel at jeg først ble oppmerksom på Didion da hun i kjølvannet av ektemannens død ga ut De magiske tankers år. For den fikk hun den amerikanske National Book Award. Også i Norge fikk boken en del oppmerksomhet for sin presise skildring av sorg.

Slik havnet hun på min stadig lengre liste over bøker som skal leses, men før jeg kom så langt, dukket dokumentaren Joan Didion: The Center Will Not Hold opp på forslagslisten min på Netflix. Litt pussig, all den tid den kom i 2007, men sikkert algoritmestyrt, det også. Litt skeptisk var jeg, det skal innrømmes, siden filmen er laget av hennes nevø. Men skepsisen ble gjort til skamme.

Dokumentaren ble en veiviser inn til et usedvanlig intellekt, et uforferdet journalistisk talent og et fascinerende liv. Regissør Gunne øser av en mengde arkivopptak som gjør at filmen samtidig gir et bemerkelsesverdig bilde av USA i en markant tidsepoke og et like markant miljø – 1960 og 1970-tallets New York og California. Didion bodde og arbeidet begge steder. Hun begynte i Vogue, og skrev siden for blant annet The New York Review of Books og The New Yorker. Hun har gitt ut romaner og essays, hun gikk inn i ulike miljøer og utviklet seg til en prominent analytiker av amerikansk kultur.

Alt dette og mer til gir dokumentaren innblikk i, samtidig som vi møter den nå over 80 år gamle damen i fine, litt rare og veldig rørende samtaler med nevøen, og i en nydelig sekvens med Vanessa Redgrave, som fremførte De magiske tankers år som monolog på Broadway, året etter at boken kom ut.

For å hoppe rett på konklusjonen: Enten du er interessert i amerikansk historie, i litteratur, i journalistikk, og/eller i markante kvinneskikkelser – dette er dokumentaren for deg. Selv skulle jeg bare ønske at jeg hadde oppdaget Joan Didion for lenge siden. Men det er aldri for sent. Nå bærer det rett til bokhandel og bibliotek for å plukke med meg mest mulig av det hun har skrevet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s