En fryktelig kvinne/A Horrible Woman Regi: Christian Tafdrup. Drama. Danmark. Kan strømmes på HBO. Søk på den engelske tittelen.
Mange damer har latt seg kraftig provosere av Tafdrups film fra 2017, og enda flere vil gjøre det nå, når den er tilgjengelig på HBO. Til det vil jeg bare si: Demp aggresjonen. Tafdrup har faktisk noen poeng. Filmen er ikke et angrep på kvinner. Den er en beskrivelse av hvordan noen kvinner kan være, og vi er mange som bærer en flik av den kjortelen. Dessuten tegner den et minst like lite flatterende bilde av mannen. Slik sett kunne filmens tittel vel så gjerne være En dott av en mann.
Det hele starter som en tradisjonell da han møtte henne-affære. Rasmus (Anders Juul) møter blikket til Marie (Amanda Collin) tvers gjennom rommet, og pang. Snart er de kjærester, snart flytter hun inn. Plutselig er leiligheten ommøblert. Hans saker og ting fortrengt til boden, eller et hjørne, eller solgt på loppemarked. Og der sitter han og spiser vegetarisk salat-taco i stedet for den planlagte burgeren med gutta. Gradvis tar hun mer og mer styringen, på en måte som gjør at Rasmus opplever å mer og mer miste seg selv.
Jeg ble nysgjerrig på filmen da jeg oppdaget at den var regissert av Christian Tafdrup, med manus av han og broren Mads – duoen som står bak Speak No Evil – en av årets mest gysende filmer. Både der og i En fryktelig kvinne viser Tafdrup-brødrene hvor gode de er til å beskrive ørsmå forskyvninger, være seg i adferd eller dialoger. Forskyvninger som frem til et visst punkt har all verdens normalitet i seg, samtidig som det er noe urovekkende der.
Nå er ikke En fryktelig kvinne en skrekkfilm, langt derifra. Den er et presist, vondt og ofte veldig vittig relasjonsdrama med høy gjenkjennelsesfaktor, på godt og vondt, der i utgangspunktet helt normale situasjoner kommer ut feil, samtidig som vi får en besk beskrivelse av hva som skjer når den ene på passiv aggressivt og utstudert vis sørger for at ting skjer på hennes premisser. Interessant nok bygger Tafdrup filmen på dagbøker han skrev gjennom flere vanskelige forhold. Det er nok mye av grunnen til at den oppleves så faktisk og reell.
Jeg syns dette er en god film. Den holder opp et speil for meg. Jeg har selv gjort og sagt en del av det Marie sier og gjør. Som når hun gir «gode råd» om hvordan Rasmus skal stable i oppvaskmaskinen. Eller kritiserer klærne han går med. På et punkt vris kanskje Maries fryktelighet et hakk for langt og forbi det subtile, men det er plausibelt innenfor denne historien og Maries psykologi. Og vi har vel alle sett og hørt slike damer på nært hold, eller sett konsekvensen av slike parforhold. Hvor mange av oss har ikke vært i leiligheter totalt preget av henne, uten spor av ham? Og ta konepoeng – dette merkelige fenomenet jeg har hørt omtalt blant yngre menn, og som betyr at de gjør ting for å få nok poeng til f.eks å dra på pub med gutta. Hva i all verden? Men det indikerer ihvertfall at Tafdrup har noen poeng.
«Det er rule number one: Menn er løsningsorienterte. Det er en manneting», sier Christian Tafdrup i et intervju med den danske avisen politiken. Han har rett. Samtidig er han for kategorisk. Jeg kjenner drøssevis med damer som er mer løsningsorienterte enn opptatt av å kjæle med og degge for følelsene sine. Samtidig kjenner jeg fryktelig godt igjen de følelsesstyrte og ofte uklare premissene damer kan legge inn i relasjoner, og den merkelige dynamikken dette kan skape. Jeg kjenner dem fra parforhold jeg har observert på nært hold, og fra venninneforhold. Derfor kjenner jeg meg også igjen i Rasmus. Samtidig får jeg lyst til å gi ham et spark bak.
Tafdrup kjønner filmen, og det må vi tåle. Men når alt kommer til alt, handler det kanskje mindre om kjønn og mer om dynamikken som kan oppstå og utvikle seg i forhold der den ene er mer dominerende og kontrollerende enn den andre. Det arter seg muligens annerledes, og får andre konsekvenser, der hvor han er mest dominant. Men vi har ikke vondt av å bli minnet om at også vi damer kan ha våre sider, og at de kan være vanskelige å takle for noen menn. Jeg syns jo de kan være vanskelige å takle også for meg, som dame.
Sørensens filmservice 
Den engelske tittelen er vel A horrible woman? Ikke terrible.
LikerLiker
Jepp, rettet!
LikerLiker