Superhelter Regi: Paolo Genovese Drama Italia 1 time 40 minutter 9 år. Norsk kinopremiere 25. februar.
En ting er helt sikkert: Underveis i filmen kommer du til å lengte deg syk etter en italiatur. Superhelter nærmest velter seg i alt som er vakkert i Italia: Romantiske byer, nydelige strender, varmt, blendende sollys, mat, vin og fantastiske leiligheter av den typen man knapt finner i Norge. Til og med vinteren, med snø og regn, bades i et überromantisk lys.
Regn er nettopp årsaken til at Anna (Jasmine Trinca) og Marco (Alessandro Borghi) møtes. Hun er en litt vilter, rastløs tegneserieskaper, han fysiker. De søker ly for regnet under samme buegang, og finner tonen. Han regner fort ut at oddsen for at de skal møtes igjen er lik null. Selvsagt møtes de igjen.
Alle foto: AS Fidalgo
Ikke at filmen lager noe spenningsmoment ut av om de blir et par eller ikke, den hopper raskt over til 10-årsjubileet deres som par. Derfra og videre hopper den frem og tilbake i tid, og lar oss følge utviklingen i parforholdet. Det er et sjarmerende grep som samtidig kan gjøre filmen litt uoversiktlig og rotete. Man vet ikke alltid hvor man er rent tidsmessig, selv om brillene hans og hennes hårfrisyre gir en viss indikator på hvor i parforholdet vi er. Ulike ferier, krangler og fester klippes sammen i ganske snedige overganger, og hoppingen i tid gir en grei dynamikk både til filmen og til hendelsene som former akkurat dette forholdet og skaper felles minner, eller gjentatte konflikter.
Enda mer fremtredende som motor i filmen, er to faktorer hentet fra deres forskjellige yrker. Du har tegneserien hun utvikler, og som gir filmen tittel. Anna mener par som holder sammen over lang tid er de virkelige superheltene, og lager en slags tegnet virkelighetslitteratur med eget liv som utgangspunkt. Hvert nummer tar for seg ulike utfordringer i parforholdets ulike stadier. Sexlivet etter ti år. Ulike former for taushet. Hva man forteller hverandre, og hva man holder for seg selv. Muligheten for utroskap. Spørsmålet om barn eller ikke barn. Så er det hans fysikkforelesninger, som også fungerer som bilder på kjærlighetslivets dynamikk.
Superhelter er ingen stor film, men det er en film man lett kan la seg sjarmere av, hvis man er i lune til det. Er man i litt slettere lune, kan man godt la seg irritere over middelklasseperspektivet, alle de vakre, vellykkede menneskene, og at filmen først helt på slutten møter det store alvoret og den store utfordringen som livet inneholder og kjærligheten før eller siden stilles overfor. Frem til da er det faktisk ganske lite som krever virkelige superkrefter i Anna og Marcos liv, spør du meg.
Skal du se filmen, er det derfor lurt å skru ned forventningene om at den skal utsi noe stort og viktig om parforhold, kjærlighet og livet som sådan. Den peker på hvor viktig tiden er, litt sånn grip dagen; vi vet ikke hvor mye tid vi har til rådighet. Men den lar seg best se som en sjarmerende bagatell med vakre omgivelser, med mulighet for å grine en skvett, og med mulighet for å forlate kinoen med ønske om å pusse litt på romantikken.
Sørensens filmservice 