Eventyrlig ridder-epos

The Green Knight Regi: David Lowery, USA/Irland/Canada, 2 timer 10 minutter, 12 år. Norsk kinopremiere 13. august

Jeg kjenner ikke middelalderdiktningen rundt kong Arthur, eller eposet om Sir Gawain and the Green Knight. Det er heller ingen forutsetning for å henge med og la seg beta av dette eventyret. Vil man, kan man jo lese seg opp på forelegget, om ikke annet for å se hvilke grep David Lowery gjør i sin tolkning. Men når filmen er slutt, får man uansett et visst inntrykk av hva han gjør med heltediktningen.

Dev Patel spiller hovedrollen som Gawain, mens Alicia Vikander har en dobbeltrolle – hun spiller både Essel, Gawains kjæreste, og den mystiske The Lady, som Gawain møter på et slott like før han skal møte Den grønne ridderen igjen.
Alle foto: Norsk filmdistribusjon

Kongen så vel som morens trolldomskunstner spøker i bakgrunnen da unge Gawain (Dev Patel) melder seg for å duellere med Den grønne ridderen i et julespill på slottet. Ridderens krav er at om han taper, skal Gawain om et år møte ham til dyst i Det grønne kapellet, der Gawain er dømt til å møte samme skjebne som ridderen. Gawain hogger hodet av ridderen. Resten er en forunderlig reise for å fullføre spillet. Det lekes med tidsaspekter og tilstander på en av og til drømmeaktig, av og til febril måte som er dypt fascinerende. Ofte foruroligende, mye er gåtefullt, men her er også mye vittig – særlig i dialogene.

Mye er gjort digitalt, og det ser man. Men det ofte tåkete, litt diffuse kler stemningen i filmen. Store deler er filmet i Irland, og resulterer i storslåtte, vakre scener. Dette er ellers en film jeg har lyst til å røpe minst mulig fra. det er en film å hengi seg til. Man kan gjerne prøve seg på tolkninger, være seg av sekvenser eller filmen som helhet. Selv leser jeg det som en anti-heltefilm der mot sidestilles med det å akseptere sin skjebne i kjølvannet av valg man tok. Men her vil nok lesemåtene variere.

Store deler av filmen er innspilt i Irland, med storslått skjønnhet som resultat.

David Lowery er en bemerkelsesverdig filmskaper, med høyst ulike filmer på CV-en. Jeg husker hans langsomme, stemningsfulle 1970-tallsdrama Ain’t Them Bodies Saints (2013, omdøpt til A Texas Love Story) fra Biff, med fabelaktige Rooney Mara og Casey Affleck i hovedrollene. Mara og Affleck spilte også mot hverandre i den enda mer bemerkelsesverdige (og langsomme) A Ghost Story (2017), også den vist på Biff. Her går Affleck rundt som spøkelse mesteparten av filmen. Utrolig nok får både han og Lowery det til å funke som fy, i en vakker film som handler om sorg og tap og det å gi slipp, både på livet og den man elsket.

Ben Affleck som gjenferd i David Lowerys A Ghost Story

Regissøren er nå i gang med etterarbeidet på nok et eventyr – Peter Pan og Wendy, basert på J.M. Barries fortelling om gutten som nektet å bli voksen. Filmen ventes ferdig neste år. Så det er bare å glede seg, og håpe på norsk distribusjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s