Gå på kino og le

Skitt fiske! Regi: Torkell S. Harðarson og Örn Marinó Arnarson, Island, komedie, 1 time 30 minutter, 12 år. Norsk kinopremiere 30. april

Hva kjennetegner en god komedie? Fåglarna vet. Det som kjennetegner denne komedien, og bidrar til å gjøre den god, er at vi ikke får være vitner til det som trolig er de mest elleville øyeblikkene i løpet av denne elleville fisketuren. Den viser oss etterdønningene, i glimt. Slik inviterer den oss til en dikterisk frihet i vårt indre, og unngår det publikumsfrieriet det ville vært å vise turens mest rølpete passasjer. For her er sannelig rølp nok.

Óli (Jóhann Sigurðarson) og Jonsi (Hilmir Snær Guðnason) er gamle studiekamerater, og treffes tilfeldigvis. Slik blir Óli med på fisketuren.
Alle foto: Storytelling media

Seks godt voksne menn reiser altså på tre dagers laksefiske nord på Island. Og det skorter ikke på provianten, for å si det sånn. Eller jo, for et par av dem blir provianteringen en utfordring.

Bortsett fra Óli (Jóhann Sigurðarson), som blir med litt på høgg og belegg, kjenner de hverandre fra før. Turen er initiert av Valur (Þorsteinn Bachmann), en snobb av en rik investor og aspirerende politiker (liberalist). De andre befinner seg på litt ulike trinn i det sosiale hierarkiet, noe som ligger som et varsomt og finurlig utnyttet poeng i komedien.

Þorsteinn Bachmann spiller den ganske snobbete rikingen Valur.

Valurs bil, med bagasjerommet fylt til randen av drikkevarer, varsler hvilket sjøslag fyrene (og vi) har foran oss. Det er ikke det eneste frempeket vi får servert, men måten filmskaperne porsjonerer dem ut på, skaper forventninger. Og forventningene innfris.

Filmen har et par nedenfra og opp-spark mot Valurs selvgodhet og måte å behandle andre på, og et sårt lite innsmett om undertrykt seksualitet. Den kombinerer ei real fyllekule med noen gode observasjoner om vennskap mellom menn og måten (noen) menn omgås hverandre på når de tar seg et frislepp. Ut over det, er ikke dette er en film som innbyr til dype analyser. Den utgir seg ikke for å være noe annet eller mer enn en samling fiske-anektoder sydd sammen i en tredagers tur. Innenfor dette formatet er den befriende uhøytetidelig, og veldig, veldig vittig. Til og med bæsjehumor og nakne, tissende menn greier den å gjøre gøy uten å bli vulgær. Av og til ler jeg høyt, stort sett humrer jeg gjennom bortimot hele filmen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s