Når din vrede er alt du har

High Ground Regi: Stephen Johnson Australia Western/drama 1 time 44 minutter, 15 år. Norsk kinopremiere 19. mars

Gjennom en rekke filmer over flere år, har australske filmskapere tatt et oppgjør med landets brutale undertrykking av egen urbefolkning. Listen omfatter filmer som Rolf de Heers trilogi The Tracker (2002), Ten Canoes (2006) og Charlie’s Country (2013), hvorav bare Ten Canoes nådde norske kinoer, slik også Rabbit Proof Fence (2002) og Sweet Country (2017) gjorde.

Sistnevnte er et knallsterkt epos, både tematisk og filmatisk, og målt mot denne filmen kommer High Ground noe til kort. Selv om også den låner billedskjønnhet fra det mektige australske landskapet; en skjønnhet som får en egen, paradoksal lød gitt grusomhetene som utspiller seg.

High Ground er relativt sett enklere, mer konsentrert om en hendelse og dens konsekvenser, flere år senere. Under en operasjon mister politimannen Travis (Simon Baker) kontrollen, noe som resulterer i en massakre på en gruppe aboriginere. En liten gutt, Gutjuk (Jacob Junior Nayinggul) overlever. Travis tar Gutjuk med seg til en misjonsstasjon, der han vokser opp med det «hvite» navnet Tommy og under omsorg av Claire (Caren Pistorius). Selv slutter Travis i jobben i protest mot etterdønningene av massakren.

Caren Pistorius spiller Claire, som tar seg av Gutjuk etter at han ble foreldreløs.
Alle foto: Filmweb

Flere år etter hendelsen, begynner en aboriginsk kriger, Baywara (Sean Mununggurr) å gå til angrep på hvite nybyggere. Baywara er en mann som «bare eier sin egen vrede», og toktet hans har selvsagt sammenheng med massakren som skjedde 12 år tidligere. Travis tvinges tilbake i tjeneste for å oppspore Baywara, og tar med seg Gutjuk som sporfinner. Slik sett har vi å gjøre med en tradisjonell western med moderne innhold, der ikke bare oppgjøret med fortiden står sentralt, men hvor kvinner spiller en sentral rolle i dramaet – selv om de tilsynelatende befinner seg i skyggen og på utsiden av de koloniale og mannsdominerte strukturene i 1930-tallets Australia.

Gutjuk (Jacob Junior Nayinggul) og Travis (Simon Baker).

Selv om ikke High Ground treffer med like stor kraft som Sweet Country, er det en sterk historie som fortelles. Filmen får et gedigent løft gjennom fotograf Andrew Commis sitt arbeid. Commis var fotograf også på Babyteeth (vist i høst på Biff) og Simon Stones moderniserte versjon av Ibsens Vildanden (2015). Like eminent er lydarbeidet, der naturlyder, særlig fuglelyder, spiller en utfyllende og ofte alarmerende rolle.

Om aldri så spesifikk australsk, er dette en film med universelle kvaliteter. Den kunne like gjerne foregått på det amerikanske kontinentet eller andre steder der kolonalister har underlagt seg land og urinnvånere, og sett på disse med dødelig forakt.