Du begynner neppe å dykke etter å ha sett denne filmen

Breaking Surface Manus og regi: Joachim Hedén. Sverige. 1 time 22 minutter. 12 år. Norsk kinopremiere 4. september

Breaking Surface setter seg i kroppen. Ikke fordi den er fantastisk, for det er den ikke. Men har du, som meg, noen gode anstrøk klaustrofobi, vil du fort få pustebesvær og vondt i magen.

De svensk/norske søstrene Ida (Moa Gammel Ginsburg) og Tuva (Madeleine Martin) har drevet med dykking hele livet, Tuva også som profesjonell. På besøk hos moren (Trine Wiggen) i Lofoten drar de ut på et dykk som vi fort skjønner vil å gå skikkelig galt, for dette er en film der frempekene hagler.

Filmen bygger opp de to søstrene som svært ulike. Tuva som den rasjonelle, løsningsorienterte, livlige og lekne. Ida fremstår langt mer følelsesstyrt og stram, preget som hun også er av trøbbel i ekteskapet. Tuva har et langt nærere forhold til moren enn Ida har. Det antydes også at moren har en bipolar lidelse. Slik sett speiler søstrene til en viss grad sin mor, uten at dette er noe filmen utforsker. Den handler mer om forholdet søstrene har til hverandre.

For dette er først og fremst en velkjent film i sjangeren «kamp mot klokken». Det som står på spill, er Tuvas liv. Etter et ras blir hun sittende fast på havbunnen. Raset har også rammet utstyret deres. Nå er det opp til Ida å handle riktig, og raskt. Men i dykkersporten kan hurtighet være fatalt.

Filmens største pre er de mange undervannsscenene, nydelig filmet av Eric Börjeson. Som nevnt trigges klaustrofobien, men filmingen får også frem den helt særegne skjønnheten som oppstår under vann og når bare enkle lysstråler bryter gjennom i det mørke dypet.

Anna Patarakina er ansvarlig for øvrig kameraarbeid, og fanger et storslått, kaldt og til dels øde Lofoten på en måte som både fascinerer og fungerer som effektiv turistreklame i all sin vinterslighet.

Jeg kan absolutt ingen ting om dykking, men tror på det som skjer. Den antatte realismen bidrar til ubehaget og pustevanskene. På andre felt, som i karakterskildring og enkelte dialoger, er filmen langt svakere. De siste sluttbildene virker også påklistrete og unødvendige. For dykkerinteresserte vil jeg tro at filmen er ekstra interessant. Vi andre melder oss neppe på noe dykkerkurs, for å si det sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s