
Devs Manus og regi: Alex Garland Miniserie på 8 episoder. HBO Nordic
Seks år etter Ex Machina sitter fryden over filmen fortsatt i kroppen. Forventningene var skyhøye foran Annihilation, kanskje for høye. For min del ble den en liten nedtur, selv om den var god, bevares.

Desto gledeligere ble møtet med Garlands siste verk. Serien har noen likhetstrekk med Ex Machina, blant annet i hvordan Garland bruker natur og arkitektur på, der det menneskeskapte og naturen danner både kontraster og motsetninger, og samtidig – ofte -danner en organisk helhet. Sist var det Landskapshotellet Juvet på Sunnmøre, og naturen rundt. Denne gangen er det San Francisco by og et ruralt område utenfor byen, der det høyteknologiske IT-selskapet Amaya holder hus i en bunkerliknende bygning voktet av en overdimensjonert dukke modellert etter datteren til selskapets grunnlegger og leder.

Forest, som han heter, har også likheter med IT-mogulen Oscar Isaac spilte i Ex Machina, minus musklene og det hipsteraktige preget. Forest er mer som en litt loslitt gammel hippie.
Blant firmaets ansatte er kjæresteparet Sergei og Lily. Han rekrutteres til Devs, en av Amayas spesialavdelinger for teknologiutvikling. Så forsvinner han. Lily mistenker at han er drept, og begynner å undersøke saken.

Hvis dette høres ut som et tradisjonelt krimplott, er det for så vidt riktig. Men Devs er noe mer. Devs er uhyre intelligent og kløktig sammenskrudd science fiction, filosofisk og humanistisk fundert, og hodesprengende komplisert i sin omgang med blant annet kvantefysikk. Det gjør den likevel ikke vanskelig å gå inn i, tvert imot. Det Devs som spesialavdeling driver med, er å utvikle et datasystem som både kan gå tilbake i tid og visualisere fortidige hendelser, og forutse fremtidige hendelser. Slik reiser serien noen utfordrende problemstillinger rundt determinisme og fri vilje, som fortsetter å surre i hodet lenge etter at siste episode er sett.

Garland er en fabelaktig forteller, og i dette serieformatet får han tiden som trengs til å fordype seg i materien så vel som rollefigurene. Der har man på den ene siden Katie, Forests nære assistent og kjæreste, med sin usvikelige tro på determinisme, og Forest, som får stadig flere nyanser underveis, og Lily, på den andre siden; et menneske som nærmest synes ute av stand til ikke å handle, og derved forsøke å påvirke begivenhetene.

I det hele ligger også en uhyggelig og særdeles aktuell fremvisning av teknologiselskapenes makt, av hemmelighold, av vårt eget forhold til teknologi. I tillegg er serien visuelt fantastisk. Gjør deg klar til å bli oppslukt. Vær forberedt på at du etterpå risikerer å kjenne det som om noen har rotet godt med hodet ditt. Og da mener jeg godt, i dobbel forstand.