Michael Clayton Tony Gilroys film fikk en Oscar, og inngår i av filmer jeg selv skal se igjen i disse tider. Tom Wilkinson spiller en advokat som klikker midt i en sak der han representerer et ugressmiddelfirma som er saksøkt av skadelidende bønder. Inn kommer George Clooney som Clayton, fikseren som skal legge lokk på det hele. Noter også Tilda Swinton og Sydney Pollack på rollelisten. Filmatisk er her mye å glede seg over, ikke minst på dialogsiden. Åpningsscenen er en nesten litterær liten godsak, sluttbildet et drops for oss som har et lite crush på Clooney.
Milk Sean Penn briljerer i Gus van Sants nydelige, biografiske drama om Harvey Milk, den første folkevalgte i California som var åpent homofil, og en viktig aktivist for homofiles rettigheter. Filmen er ikke bare en viktig påminnelse om hvor kort tid det er siden homofile levde under helt andre livsvilkår, og hvilke ofre kampen krevde. Det er også en varm, morsom, energisk film jeg har sett flere ganger og elsket like høyt hver gang.
Silver Linings Jeg vet det finnes folk der ute som ikke kan fordra denne. Men for meg, som har et særdeles anstrengt forhold til romantiske komedier, er dette kroneksemplet på at en romantisk komedie også kan være god. Med sitt alvorlige grunntema – psykisk sykdom – er den kanskje ikke særlig komisk, men jeg elsker kjemien mellom Bradley Cooper (Pat) og Jennifer Lawrence (Tiffany), og er også svak for Robert De Niros tolkning av rollen som Pats pappa.
Still Alice Det finnes utallige filmer om Alzheimers der ute, og på sitt ulike vis er de fleste av dem veldig gode. Denne er god mye på grunn av Julianne Moores spill i rollen som en professor i lingvistikk som i ung alder diagnostiseres med sykdommen. Og den er god fordi den tematiserer sykdommen og dens konsekvenser innenfor rammene av så vel familieliv som språk (på flere plan) og akademisk stilling.
This Must Be the Place Altså, for all del. Dette er ikke noen udelt god film. I beste fall er den ujevn. Men innenfor sitt snodige univers er den nettopp det, snodig, snurrig, men også rørende, og innimellom uforglemmelig. Det gjelder ikke minst Sean Penn i rollen som Cheyenne, en fallert britisk rockestjerne på jakt etter nazisten som spilte en sentral og ødeleggende rolle i livet til hans nylig avdøde far, og som nå befinner seg i USA. Vi har altså å gjøre med en typisk landeveisfilm, eller reisefilm om du vil, og underveis dukker også Frances McDormand opp, og Talking Heads-musikeren David Byrne, i rollen som seg selv. Som tittelen antyder, blir det også litt Talking Heads på lydpsoret. Dette er Paolo Sorrentinos første engelskspråklige film, sluppet to år før han seilte inn på kinotoppen med italienske og formidale Den store skjønnheten, etterfulgt av Youth.
Up in the Air Strålende film! George Clooney spiller en mann som sanker bonuspoeng ved å fly rundt og sparke folk. Samtidig er den et et gedigent spark i ræven til et system som bruker og kaster folk. Regissør Jason Reitman bruker autentiske intervjuer med folk som faktisk har fått sparken. Gode folk på rollelisten her også. Vera Famiga. Anna Kendrick. Jason Bateman. Zach Galifianakis. Chris Lowell. En film sikkert mange har sett, men som tåler gjensyn. Jeg har ikke tall på mine.
The Tale Denne har jeg skrevet om før på filmservicen, og den er veldig vond, men også veldig god, både takket være Laura Dern i hovedrollen, og fordi regissør Jennifer Fox gjør den så nyansert. Dern spiller Jennifer, en dokumentarfilmskaper som i arbeidet med en film om seksuelle overgrep mot barn, begynner å huske overgrep hun selv ble utsatt for.
Sørensens filmservice 