Ren og skjær filmlykke

Okja Regi: Bong Joon Ho, Sør-Korea, drama/eventyr. Tilgjengelig på Netflix

Hva får en bortskjemt, kresen filmentusiast og kritiker til å se samme film to kvelder på rad? Det enkle svaret er at jeg så den alene først, og ble så begeistret at jeg ville dele lykken med mannen min, og det så fort som mulig. Men jeg begeistres av mange filmer, og det hører virkelig med til sjeldenhetene at jeg har så brennende lyst på et gjensyn så raskt. Så hva er det med denne filmen? Og hvorfor har jeg ikke hørt om den, siden den kom allerede i 2017?

Tilda Swinton som Lucy Mirando, i ferd med å lansere konsernets gigantiske hvitvaskingsprosjekt.

Inngangsporten var Tilda Swinton. Jeg ser alt Swinton spiller i, uansett. Så viste det seg at filmen er regissert av mannen bak Snowpiercer, som jeg elsket, og Parasitt, som en haug folk har snakket varmt om siden den vant årets Gullpalme i Cannes, og som kommer på norske kinoer på nyåret. Og så viser altså Okja seg å være et eventyrlig stykke filmlykke.

I en liten, uforglemmelig sekvens får vi Swinton i dobbeltrollen som tvillingsøstrene Nancy og Lucy Mirando. Men først og fremst får vi henne som Lucy, leder for et storkonsern som for å møte den kommende matvarekrisen utviklet en økologisk supergris – helt uten å ty til genmodifisering. Særlig. Liksom. Ha, ha, ha. Men folk lar seg villig lure og bedra av den rette lingoen, og som det blir sagt en passant: Folk kjøper kjøttet så lenge det er billig.

Grisen likner strengt tatt mer på en flodhest, men beistet har sin utvilsomme sjarm. For ti år siden ble grisunger plassert ut hos utvalgte bønder verden over. Deriblant Okja, som fikk et hjem høyt oppe i fjellene i Sør-Korea, hos Mija og bestefaren hennes. Og hvis noen skulle være i tvil: Okja er en høyt elsket gris, med nære bånd til Mija.

Skildringen av Okja og Mijas tilværelse i fjellene er av et kaliber jeg virkelig helst skulle sett på stort lerret. Regissør Bong Joon Ho og mesterfotografen Darius Khondji skaper dybder, nærhet, poesi i det storslåtte landskapet, det er så vakkert at jeg klyper meg i armen. Og det er en vidunderlig skildring av en uskyldstilstand som fort skal slå store sprekker.

Rollen som Johnny Wilcox må være en av de mest hysteriske Jake Gyllenhaal har gjort.

For nå skal grisene bringes til New York for å konkurrere om å bli selveste supergrisen. Gjør klar for Jake Gyllenhaal i en hysterisk rolle som Johnny Wilcox, forhenværende TV-stjerne i faget dyreprogrammer som nå har solgt sjel og skjorte til Mirando-konsernet og deres gigantiske grønnvaskingsprosjekt.

Paul Dano som Jay, lederen for ALF/Dyrenes frigjøringsfront.

Gjør klar for Paul Dano som dresskledd leder for Dyrenes frigjøringsfront. Gjør klar for en heidundrende oppvisning av PR-stunt, folk som har sine egne agendaer, snusk og fanteri over alt – men mest av alt: Gjør klar for An Seo Hyun, som spiller Mija. Blant alle stjernene (det er flere av dem, i små, vittige roller) er hun den store, store stjernen og heltinnen.

An Seo Hyun spiller Mija, filmens ubestridte heltinne.

Hun er til å spise opp, slik filmen er til å spise opp med alle sine referanser til amerikansk og asiatisk film, med ville energi, sin storartede humor og eventyrlige innpakning av en politisk agenda. Internasjonale storkonsern får på pukkelen, matvareindustrien får på pukkelen, dyrevernerne får på pukkelen, og er du ikke allerede vegetarianer, kan det hende du på et tidspunkt underveis i filmen vurderer å bli det.

Og nå fikk jeg søren meg lyst til å se Okja enda en gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s