Stemningsmettet og aktuelt fra Chile

Godt nyttår, Chile Manus og regi: Dominga Sotomayor Castillo, drama, Chile, 6 år, 1 time 50 minutter. Norsk kinopremiere 22. november

Originalt heter filmen Tarde Para Morir JovenFor sent å dø ung, og det skulle jeg ønske den var blitt hetende også på norsk. Selv om handlingen spiller opp til en stor nyttårsfeiring, gir den norske tittelen Godt nyttår, Chile i beste fall ingen assosiasjoner i det hele tatt. I verste fall gir den helt andre, mer forventningsfulle assosiasjoner enn filmens melankolske stemning kan stå inne for.

Litteraturen og filmhistorien er full av fortellinger om det som på engelsk heter coming of age, og som vi på norsk gjerne kaller oppvekstskildringer eller dannelseshistorier. Hvor presise de norske begrepene er, kan diskuteres. Det som for min del er udiskutabelt, er at disse fortellingene, på sitt beste, er noe av det fineste jeg vet å se på film. De beste filmene lander som presise små punktnedslag i et menneskes formative år, i den perioden i livet da vi kanskje er på vårt mest søkende og sårbare, tullet inn i et ullteppe av weltschmerz.

Demian Hernández spiller rollen som 16 år gamle Sofia.
Alle foto: Arthaus

Om ikke Dominga Sotomayor Castillos film skriver seg inn i sjangeren som uforglemmelig, så er den definitivt en av de mest stemningsfulle jeg har sett på lenge, og også en av de visuelt sett mest formfullendte. Fotograf Catalina Marín Duarte legger et varmt og likevel lett utvasket slør over bildene, som både korresponderer med det tørre, støvete landskapet historien foregår i, og gir et hint av nostalgi – uten at det blir påtrengende.

1989 går mot slutten. 1990 er et merkeår. 17 års diktatur er over. Fra nyttår tar den demokratisk valgte presidenten over. Dette nærmest uutalte bakteppet er av essensiell betydning for en film som fortellermessig kretser rundt de to 16-åringene Sofia og Lucas, og ti år gamle Carla. De vokser opp i et alternativt samfunn i skogen, på en høyde utenfor Santiago. I noen nydelige klipp sees byen som et funklende Soria Moria i det fjerne. Så er det også et sted Sofia lengter til; eller mer presist: hun lengter dit fordi det er der moren er, og hun vil flytte til henne.

Det er allmøte i det alternative samfunnet, og Elena (Antonia Zegers) planlegger nyttårsfeiringen.

Godt nyttår, Chile er ikke strukturert rundt noe klart plot, den er snarere drevet frem av en dirrende nerve, særlig eksponert gjennom Sofias lengsler og frustrasjoner og interesse for en annen og litt eldre ung mann enn Lucas, som på sin side forvirres av at hun glir bort fra ham. Så er det Carla, tiåringen, som bærer i seg så mange tiåringer jeg har sett og kjenner, at jeg blir helt svimmel. I filmens åpningssekvens løper hunden hennes, Frida, etter bilen som frakter barna til skolen. Den blir borte, men finnes tilsynelatende igjen i en sekvens som kanskje er filmens mest eksplisitt politiske. Carla og moren drar til byen for å lete etter hunden, og får vite at en som likner befinner seg i et heller fattigslig nabolag. De kjøper den fri, trass eiernes innsigelser om at det faktisk er deres hund. Så subtilt viser Castillo de sosiale ulikhetene i landet, og hulheten i det idealistiske, alternative samfunnet Carla lever i. Noe av det mest uforglemmelige i filmen, er da også Carlas tilbakeholdte tvil om hvorvidt hunden faktisk er hennes Frida.

Godt nyttår, Chile er en uhyre vakker film, full av nøye komponerte bilder.

Selve samfunnet disse menneskene lever i skildres også som en lagdeling, der de voksne aldri synes å være helt voksne, og barn og ungdom i stor grad går på selvstyr. Det siste gir av og til assosiasjoner til Sean Bakers fantastiske The Florida Project, selv om livsvilkårene de chilenske barna lever under tross alt er ganske annerledes.

Sofias tenåringsangst, drømmer og håp kan meget vel sees som en speiling av Chile som en slags demokratiets tenåring dette avgjørende året i landets historie. Hvordan det gikk, vet vi. Snart 30 år senere fylles Santiagos gater av rasaende, fortvilte folkemengder som demonstrerer mot sosial urett og stadig økende klasseskiller. Sett i lys av dette er Godt nyttår, Chile ikke bare en melankolsk, stemningsmettet film, den er også høyst aktuell.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s