Glamorøs og forglemmelig

Hustlers Regi: Lorene Scafaria, USA, drama, 1 time 50 minutter, 12 år. Norsk kinopremiere 25. oktober

Tittelens glamorøs er en tilsnikelse. For i bunn og grunn er det lite som er glamorøst ved tilværelsen til Destiny (Constance Wu), Ramona (Jennifer Lopez) og de andre jentene på strippeklubben, der svinger seg i poolstangen eller driver lap dance i fanget på grisegutter fra Wall Street.

Ramona (Jennifer Lopez) lærer Destiny (Constance Wu) å beherske poolstangen.
Foto: SF Studios

Men griseguttenes betalingsevne og -vilje gjør geskjeften lukrativ nok til at jentene kan legge seg til en ytre sett glamorøs livsstil, med dyre om dog vulgære klær og accesoarer, fin bil og leilighet på Manhattan. Ihvertfall frem til finanskrisen slår inn i 2008.

Nedturen treffer dem hardt, oppturen noen år senere er en kløktig og amoralsk ide tuftet på tanken om at rikingene som overlevde eller kom tilbake er en gjeng snyltere som har gjort seg rik på andres bekostning. Så hvorfor ikke skvise dem skikkelig?

Anført av Ramona lager de en potent liten coctail av ketamin (= hukommelsestap) og MDMA (= oppstemt) som helles i drinken til kåte menn som tror de har skutt gullfuglene når to-tre-fire smellvakre damer omringer dem med dype utringninger og soveromsblikk. Litt ekstra lirking og luring, så har damene tappet gullkortet for hva det er verdt.

Annabelle (Lili Reinhart), Ramona (Jennifer Lopez), Mercedes (Keke Palmer) og Destiny (Constance Wu) feirer at nok en riking er lurt trill rundt.
Foto: SF Studios

Filmen bygger på en artikkel i New York Magazine av Jessica Pressler, og regissør Lorene Scafaria gir den energi nok til at man ikke kjeder seg underveis. Et pluss er det at vi ser det hele fra jentenes perspektiv, og at filmen får frem hva som driver dem. Dette er jenter som aldri har fått noe i fanget, tvert imot. Så innenfor rammen av den privatkapitalistiske amerikanske drømmen bruker de det de har for å få en bit av kaken. At kropp og utsende er det de har som investeringsobjekt problematiseres ikke, men det er heller ikke nødvendig. Det ligger implisitt som en tristesse i filmen, og finner dessuten sitt bakteppe i et arbeidsmarked som i stor grad er stengt når du mangler utdanning og erfaring.

Et annet bakteppe er mannskulturen som muliggjør geskjeften de driver. Det er ikke pent, det flimrende bildet som renner over lerretet av menn med kredittkort, Rolex og ståpikk, for hvem mennesket foran dem bare en kropp de øser dollar over for å bli betjent av.

Dette er ikke noe filmen undersøker i nevneverdig grad, det bare ligger der for dem som vil se. Og akkurat her er filmen litt av en luring. For om disse idiotene av noen menn har aldri så mye makt i styrerom og på børsen, er de totalt fratatt makten i hendene på disse kvinnene, som dessuten har måttet svelge mye dritt fra akkurat den kanten.

Enda en Wall Street-riking har fått dop nok i seg til å lokkes i en hinningfelle som skal koste ham dyrt.
Foto: SF Studios

Og så er det Jennifer Lopez. Hun eier rollen som Ramona fra det øyeblikket hun entrer poolstangen til hun får siste ord, og man skjønner godt hvorfor Destiny (Wu er god, hun også) lar seg fange inn i hennes sfære. På ulikt vis viser begge fingeren til et samfunn og en borgerlighet som aldri har gitt dem noe som helst og heller aldri har brydd seg. Det er et fint trekk ved en på mange måter underholdende film. Ut over det, utmerker den seg ikke i nevneverdig grad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s