Sjelegranskning i verdensrommet

Ad Astra Regi: James Gray USA, sci-fi, 12 år, 2 timer 2 minutter. Norsk kinopremiere 20. september

Visuelt er Ad Astra så vakker at sentralnervesystemet stundom slår krøll på seg. Ikke så rart, når mesterfotograen Hoyte Van Hoytema har hånd om kamera. Det vet alle som har sett Dunkirk, Her, Muldvarpen, La den rette komme inn og Interstellar. Sistnevnte ligger dessuten som en nærliggende sammenlikning; tematisk og fordi Nolans film rager så høyt i min bok at det meste som passerer må finne seg i å bli sammenliknet. De fleste kommer til kort. Det gjelder også Ad Astra.

Men la meg ta det beste først – det vil si: det beste i tillegg til Hoyte Van Hoytema. Altså Brad Pitt. I store trekk er Pitt overlatt til seg selv, filmet i nærbilder der små nyanser i mimikk og blikk taler for seg selv, med stor kraft. Det er nydelig skuespillerkunst. Pitt spiller Roy McBride, astronaut og sønn av legendariske Cliff McBride (Tommy Lee Jones) – en mann som for 30 år siden dro med Lima-prosjektet ut i den ytre delen av solsystemet på jakt etter mulig liv i universet. Alle trodde han og resten av mannskapet forsvant. Men han forsvant ikke, nå får hans tilstedeværelse der ute kolossale konsekvenser for livet på jorden.

Tommy Lee Jones tegner et både fascinerende og fryktinngytende portrett av den meritterte astronauten Cliff McBride.
Foto: Twentieth Century Fox

Hans forsvinning har også hatt kolossale konsekvenser for Roy, rent personlig. Som menneske er han nærmest avskrudd. Han har konstant lav hvilepuls, uavhengig av situasjon. Det gjør ham til en uperfekt ektemann og en perfekt stressmestrer og astronaut. Nå får han oppgaven med å kontakte sin far der ute i solsystemet.

Det ligger an til et interplanetarisk fadermord. Det ligger an til en lang ytre og indre reise, og i den tar Ad Astra form som en eksistensiell ransakelse vi aner at vil endre Roy for alltid. Det er i dette man – trass i store ulikheter – kan trekke visse paralleller til Interstellar, og det er her Ad Astra kommer til kort. James Gray greier ikke å etablere de store, filosofiske dybdene, kompleksiteten og poesien som kjennetegner Nolans film. Roys krise, hans farsransakelse og selvransakelse er troverdig i Pitts ansikt, men ofte verbalt banal og lett overforklarende, enten det dreier seg om replikker eller voice over.

Kameraarbeid, scenografi, produksjonsdesign – og Brad Pitt imponerer mer enn selve historien.
Foto: Twentieth Century Fox

Ad Astra er i mangt og meget en rolig, meditativ film uten den store spenningen. Den har et par actionscener som isolert sett er bemerkelsesverdige. Den ene fordi den fremstår som underlig påklistret der den plutselig slipper løs to bavianer gone bananas på et norsk (!) forskningsfartøy. Den andre langt mer original der den gir til beste en biljaktscene på månen som gir assosiasjoner til krigsfilmer fra Irak og Adghanistan. Begge scenene er handlingsmessig godt integrert i selve historien, men fremstår likevel dårlig integrert i filmen som sådan, i dens ofte meditative rytme og stemning.

En original biljaktscene på månen gir assosiasjoner til en rekke krigsfilmer.
Foto: Twentieth Century Fox

I og for seg er det interessant at Ad Astra bruker  sci-fi-filmen som innpakning rundt en film som i bunn og grunn handler om et kjent motiv – nemlig fedre og sønner, fravær og nærvær og det å måtte gi slipp på et annet menneske. I så måte er den original, også i måten den bruker sjangeren for å skape kommunikasjon mellom de to. Men ut over disse rammene bringer den ikke noe nytt inn i tematikken, og greier heller ikke å formidle tematikken på en måte som beveger emosjonelt.

Bortsett fra nevnte biljaktscene har filmen heller ikke mye originalt å by på vurdert som ren sci-fi. Den bebodde delen av månen er fiffig fremstilt som en kjøpesenterliknende affære. Ellers kjører filmen gjennom de fleste kjente tropene. Austronauter svevende under stjerner og planeter. Dokkingssystemer som ikke funker. Meteorregn. Men for oss som elsker noen av disse tropene, er det mye øyegodt å hente.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s