Satans svigerfamilie

Bryllupsfeiringen til Grace (Samara Weaving) blir ikke helt som hun hadde tenkt seg.
Foto: Eric Zachanowich.

Ready or Not Regi: Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gilett, USA, grøsserkomedie, 15 år, 1 time 35 minutter

En sommer på 1970-tallet slukte jeg Harold Robbins-bøker en masse. De lettleste romanene hans om mennesker med mye penger og mye makt fremsto som perfekt ferielektyre, men gikk raskt i glemmeboken. Helt til i dag, da jeg så Ready or Not. Filmen er som en Harold Robbins-roman gone splatter, og jo flere ganger du har følt deg ukomfortabel sammen med griserike mennesker, desto gøyere vil du ha det i kinosetet.

Bryllupet begynner romantisk og elegant. Men det varer ikke lenge.
Foto: Eric Zachanowich

Filmen gjør hemningsløst narr av nedarvet rikdom i familier der tradisjonene veier tyngre enn moral og etikk, og der manglende moral og etikk har vært en forutsetning for velstanden.

Oppsummert slik høres filmen smartere ut enn den faktisk er. I smarthet kan den ikke måle seg med de siste tiders virkelig gode grøssere, som for eksempel It Follows, Get Out, Hereditary, It Comes At Night eller Midsommar. Den er mer ganske gøy den drøye halvannen timen den varer, men ikke mer.

Fattigdom og rikdom er ikke tilfeldig, men hvorvidt man som individ fødes inn i en fattig eller rik familie skyldes i bunn og grunn tilfeldigheter. Man trekker på en måte feil kort i unnfangelsesøyeblikket. Slike skjebnesvangre tilfeldigheter spiller filmen friskt på. Ikke bare har Le Domas-klanen tjent seg søkkrike på ulike spill. Ifølge tradisjon må også et nyinngiftet medlem delta i en selskapslek, på bryllupsdagen, der kortet som trekkes bestemmer hvilken lek som skal lekes.

Svigerfamilien fra helvete. Andie MacDowell (svigermor Becky), Henry Czerny (svigerfar Tony) og Nicky Guadagni som fæle tante Helene.
Foto: Eric Zachanowich.

Grace (Samara Weaving) har selv bakgrunn som fosterbarn og har alltid lengtet etter en egen, permanent familie. I så måte kan hun ha tenkt at hun trakk hjerter ess da hun sa ja til å gifte seg med Alex (Mark O’Brien). Selv om hun må ta hans odde, hovmodige familie med på kjøpet. Ihvertfall til bryllupsfeiringen er overstått. Det Grace ikke kunne forberede seg på, er hvor odde de er. Og hvor uheldig hun selv skal vise seg å være. For heller ikke hun slipper unna familietradisjonen. Også hun må trekke et kort. Hun trekker det absolutt dårligste kortet i kortstokken. Velkommen til den makabre varianten av gjemsels-leken.

Selv om filmen innimellom er bittelitt spennende, byr den på mer splatter og gørr enn den byr på grøss. Og, som nevnt, komedie. Den skruppelløse familien Le Domas’ digre herskapshus, med sine dunkle rom og lange korridorer utnyttes for alt det er verdt. Og familien selv? De fremstår som en salig blanding av The Addams Family og noe som kunne vært skapt inni Tim Burtons hode. Særlig tante Helene (Nicky Guadagni).

Fra hvit brud til folkelig geriljakriger. Samara Weaving gjør en strålende jobb som stakkars Grace.
Foto: Eric Zachanowich.

Relativt sett er Ready or Not smått original i sin harsellas med så vel rikinger som ekteskap og bryllupsfeiring, og med sitt smilende vink til The Bride i Kill Bill. Slik sett balnder den et par gode dasjer feminisme inn i sitt blodige oppgjør med kapitalistene. Og det liker jeg, her og nå, selv om jeg neppe kommer til å huske filmen særlig lenge.

En kommentar om “Satans svigerfamilie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s