Ubåt-drama etter «Das Boot» er risky business. At Thomas Vinterberg likevel forsøker gir kred i min bok. Selv om det er en ganske overraskende manøver fra dansken. Men så skal det sies at jeg har så mye klaus at det skal lite til før jeg blir revet med i slike skrekk-fortellinger som dette er. Jeg hiver fortsatt etter pusten.
Alle som var noenlunde voksne i 2000 husker forliset. Alle husker fortellingene om bankelydene, kjærlighetsbrevene, om redningsforsøkene og om Putin som angivelig lå og solte seg på feriestedet sitt i stedet for å be om hjelp til å redde besetningen. Selvsagt måtte historien bli film.
Saktens finnes det ting å pukke på i Vinterbergs filmatisering. Men mest av alt blir jeg grepet og fascinert. Mye fordi Vinterberg trommer sammen et stjernelag av internasjonale skuespillere, samtidig som han styrer totalt unna stjernedyrkelse. Her går alle – fra Max von Sydow til Colin Firth og Pernilla August (blant mange) – inn i en kollektiv fortelling, der noen er helter, noen skurker, noen hjelpeløse i sine forsøk på redningsaksjon, eller i sin kamp for ektemenn og kjære.
Om noen står ut er det Matthias Schoenaerts som kaptein Mikhail Averin, og Lea Seydoux som den gravide konen hans Tanya. Men også de inngår i det kollektivet Vinterberg synes å vektlegge, og som jeg finner dypt sympatisk i en film som dette.
Vil man, kan man se tråder til HBO-serien «Chernobyl», selv om den visuelt og fortellermessig befinner seg mange hakk over. Men det er noe ved det post-sovjetiske som Vinterberg hinter til, og som treffer hardt.
For litterært interesserte kan nevnes at Inger Bråtveit setter fokus på noe av filmens tematikk romanen «Dette er også vatn».
Tilgjengelig på ulike strømmetjenester.
Sørensens filmservice 